Fôringstid

Åh :) For en uke det har vært! Adrian bare jobber og jobber, det eneste jeg ser til ham om dagene er når vi sover, stort sett. Men penger må man ha, og nå som det snart nærmer seg fagprøven hans og baby og jul og alt sammen, er det bare greit at han får vært på jobben og gjort det han er (nesten) best på. Det han er best på er selvfølgelig å være snill kjæreste. Jeg har hatt eksamen, og det gikk fintfint! Jeg er rimelig stolt, og tror oppriktig det gikk kjempebra. De lo av meg når jeg sa jeg hadde termin om to og en halv uke, det var litt morsomt. Følte meg som en tøffing - og det er jeg jo :) Iallfall godt å være ferdig og kunne slippe å tenke mer på det før i januar en gang når jeg får karakteren. Som vanlig er jeg jo selvfølgelig glad dersom jeg bare sto, men det er jeg riiimelig sikker på at jeg gjorde. Man har jo alltids en følelse av hvordan det gikk, og jeg har en god følelse :)

Ellers er det jo første søndag i advent imorgen, så jeg har fått Adrian til å finne frem to store esker med julepynt fra boden. Når det blir mørkt nok skal jeg pynte her! Begynte som smått tidligere, men det var ikke helt det samme når det var helt lyst ute, så jeg sparer meg en halvtimes tid. I kjent stil pynter vi til JUL nå, selv om det teknisk sett er lenge igjen. Det skal jo uansett ikke være noen her hjemme i selve jula, og dessuten eier vi ikke en eneste advents-pynt, så vi lager julehus fra adventen begynner så vi skal få nyte det litt :)


Til neste år blir det dessuten ikke snakk om å pynte til jul før etter bursdagen til Nora (synes det må være en okei måte å skille jul og bursdag på når man nå først har bursdag i desember?), så det er siste året jeg kan storkose meg hele desember med dette.. åh. Jeg gleder meg sånn til å bli ferdig og sette meg ned og tenne lys overalt og se på resultatet. Bilder kommer, selvfølgelig :)

Nå skal jeg spise igjen. Jeg er blitt ett ordentlig matvrak - fra å slite skikkelig med å få i meg noenting for ett par måneder siden, spiser jeg gjerne fire brødskiver i slengen nå med tre timers mellomrom. I går var jeg hos jordmora og var ganske spent da hun skulle veie meg, men det ser ut til at all næringa går til baby - jeg hadde gått ned en halv kilo siden sist. Ikke skjønner jeg hvordan det går ann, for jeg spiser og spiser og spiser - tror faktisk aldri jeg har spist så mye i mitt liv - men det er greit det. Jeg har gått ned 13,5 kilo fra jeg ble gravid, men ingen av klærne mine passer lenger likevel. Mystisk. Men som sagt.. så lenge babyen får det hun trenger inni magen, der, så er det helt okei.

Nå: fire brødskiver med stekte pølser og dressing. Dagens middag - kreativiteten er på ca null når Adrian er borte, så da blir det sånn. I morgen har han fri, og jeg håper kanskje vi får tid og ork til å besøke svigers hvis det passer for dem. Iallfall skal vi få slappet av og roet ham ned litt, jeg er redd han skal få hjerteinfarkt eller noe sånn som han stresser med jobben for tiden. Jaja. Maaaat ;)

Song of the day: Pernilla Andersson - Moody Tuesday

I dag er det forberedelsesdag til eksamen imorgen. Rettslære 2. Det slo meg akkurat at jeg ikke aner verken hva man gjør på forberedelsesdagen, hva jeg skal ha med eller om det i det hele tatt har noe for seg. Det blir spennende å se. Oppmøtetiden er klokka ni, så jeg rekker å kjøre Adrian på jobb først og så komme meg til rett sted. Jeg er litt nervøs.

Helga gikk fort, vi hadde besøk av verdens beste lillebror fra torsdag til søndag og brukte mandag og tirsdag på å hvile ut ;) Ikke at han er slitsom - tvert imot, jeg har alltid sagt at det er nesten rart hvor lite effort det krever å være sammen med den gutten - men alt er littegrann slitsomt for tiden og jeg sover ikke så bra, så nå, etter litt fullstendig avslapping og fred og ro, føler jeg at jeg er back on track. I går bakte vi kanelsnurrer, og nå er de snart oppspist. Hihi :)

Ellers så flyr tiden faktisk. I dag og imorgen er det eksamen jeg bryr meg om, fredag er det jordmortime og til helga er det julepynting på planen. Herrefred, jeg gleder meg sånn! Og snart kommer babyen - to og en halv uke igjen til termin nå. Tenk så koselig det blir å sitte i gyngestolen i stua midt på natta med en nyfødt baby og amme, og så er det eneste lyset fra av adventsstaken.. ah. Jeg klarer snart ikke vente! :)

Nå skal jeg finne meg klær og frokost før jeg vekker Adrian som ligger og sover søtt fortsatt. Dagens sang:



Pernilla Andersson - Moody Tuesday. Minner ganske mye om The Cardigans, spør du meg :)

Flokkdyr

God morgen! I dag stod jeg opp klokka seks, og frem til God Morgen, Norge begynte såvidt før sju hadde jeg ryddet litt av bordet, spist, kledd på meg og stelt meg litt. Må si jeg er imponert over effektivitetsnivået på morgenkvisten :) Nå venter jeg bare på at Adrian skal stå opp om en halvtimes tid så jeg kan få meg litt kos før han skal på jobb.

Dagen idag er jeg litt usikker på hva bringer, men i morgen får vi besøk så vi må vel prøve å gjøre det litt barnevennlig her.


Adrian skal jobbe til fire, så jeg regner ikke med å få gjort noenting fornuftig før den tid. Jeg minner meg selv litt om en hunderase jeg leste om for en stund siden. De lever i flokk, og hvis de blir forlatt eller alene eller noe slikt, legger de seg bare ned for å dø og nekter å spise og drikke og sånn. Akkurat på den måten føler jeg meg innimellom. Jeg makter ikke å være alene, jeg aner ikke hvordan man gjør det. Jeg er akkurat typen som ville sultet ihjel foran brødfjøla mens jeg venta på at noen skulle komme hjem så jeg fikk energi til å skjære brød. Når Adrian går ut døra om dagen, dør jeg nesten litt, og kan godt finne på å sitte i sofahjørnet mitt i sju timer mens jeg venter på ham. Når han da kommer hjem, kan jeg gjøre hva som helst.

Mens jeg bodde hjemme hos mamma pleide jeg å få Marte eller GunnHanne til å sitte på rommet mitt mens jeg rydda. De kunne godt bare sitte der og lese en bok eller gjøre noe helt annet, men jeg fikk det liksom aldri helt til alene - på samme måte jeg egentlig aldri har greid noenting alene, når jeg tenker etter. Jeg er ett flokkdyr! :)

LOL

Ja nå skal dere høre. Jeg er konkurs. Det vil da også si at Adrian er konkurs, noe som i og for seg er ett forholdsvis stort problem (alt etter hva man ser det i forhold til, selvfølgelig - jeg vet jo at noen steder sulter folk ihjel og slikt, men det er rett og slett ikke så veldig interessant for meg å tenke på akkurat nå).

Av de 8000,- vi har igjen, går 3800,- til husleie nå den tjuende og 2000,- til tannlegen til Adrian den tjuesjette. Da er det ett par tusen igjen hvis jeg forstår det riktig. Greit det, vi har kjøpt middager så det eneste vi egentlig trenger å handle en ukes tid fremover er brød, melk og pålegg. Problemet ligger i at vi har to regninger som forfaller den 20. på til sammen 12.000,- og strømregning som kommer med forfallsdato før neste lønning den femte - om godt over to uker. Jeg ler meg ihjel. Ikke har vi kjøpt mer enn én julegave, heller, så desember kan bli en interessant måned. HAHA.


Ellers er det lite action. Torsdag får vi besøk av lillebror. Vi skal bake pepperkaker og dra i bassenget og jeg gleeeder meg så jeg nesten ikke kan vente. I neste uke har jeg eksamen (!), men jeg er ikke sånn veldig flink å lese til den heller. Uka etter har jeg enda en eksamen, men ARK her på Sortland er så jævla treige at jeg enda ikke har fått boka jeg bestilte for en evighet siden. Jeg ringte idag og spurte hvor den ble av, og tosken sa han skulle ringe meg opp når han hadde sjekka det. Ikke ringte han opp, og ikke hadde jeg penger på telefonen til å ringe ham tilbake. Heh. Snakkes.

Breakdown

I natt har jeg hatt et aldri så lite sammenbrudd.

Vi satt og så på Rain Man på TV2 da jeg kjente at jeg holdt på å sovne. Herlig, for jeg sov jo ikke spesielt mye i natt og var såpass peist at jeg sovna på sofaen hos svigerforeldrene mine og begynte å gråte (sa noen tynnslitte nerver?) fordi Adrian ville ha meg til å tisse før vi dro derfra. Vel. Man kan si jeg var mer enn fornøyd da trøttheten meldte seg. La meg vel rundt ett eller noe, og våkna med ett brak klokka fire. Lys våken. Adrian prøvde å lure meg med at klokka bare var to, men da ble jeg bare forbanna og fortvilt og stod opp samme faen. Så satte jeg meg i sofaen og gråt i to timer fordi jeg var så trøtt, men ikke fikk sove.

(Da hadde jeg ligget en stund i senga og prøvd å sove, altså, jeg er tross alt ikke helt hjernedød. Det eneste som skjedde var at jeg fikk lyst å klipe Adrian kjempehardt fordi han snorka, fordi han bølla (holdt rundt meg) og fordi han fikk sove og ikke jeg. Så i stedet for å gi meg til å skade ham, stod jeg opp).


Vel. Jeg er fortsatt våken. Jeg synes inderlig synd på Adrian i dag, for jeg merker at jeg er sint på ham allerede, og han er ikke stått opp enda engang. Det er trøttheten som gjør at jeg får veldig kort lunte, lite tålmodighet og ikke ork til å konsentrere meg om å oppføre meg fint, men det hjelper liksom ikke at jeg vet det, heller. Jeg er jo fortsatt sint. Både fordi jeg føler at det er hans feil at jeg ikke får sove da han snorker som en jetmotor, og fordi jeg er sjalu fordi han bare ligger og drar seg. Nå har han sovet i ni timer. I går natt sov han elleve, og måtte vekkes da han skulle opp. Jeg tror jeg skal gå og hoppe på ham så jeg får litt selskap, for dette er blodig urettferdig. Nå er jeg forresten på gråten igjen, så.. ja. Så vet dere det. Jeg holder på å bli gal.

Utålmodig..

Jaddaaa. Så jeg fikk lagt meg igjen i nitida. Ikke spesielt trøtt, men behovet for å krype til sengs meldte seg på ett litt dypere plan (les: dataen kobla ut og jeg begynte å kjede meg). Da Adrian vekket meg kvart på tolv kom han bare for å spørre om jeg ville ha kaffe, te eller kakao til frokosten. Søte goding! Nå er jeg stelt, sminket, mett og fornøyd, mens jeg venter på at han skal begynne å gjøre seg klar. Vi skal dra til foreldrene hans og burde strengt tatt vært i farta, men han spiller FIFA10 på PS3.

Han fikk det i farsdagsgave, men det var bare tilfeldig fordi jeg vant 1000,- på flakslodd. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg ikke hatt noen penger, og han ville ikke fått noenting. Ikke har han egentlig sånn rent teoretisk barn enda heller, så jeg ville ikke hatt noe vondt i hjertet for å gi ham ingenting. Nå har det seg sånn at da vi kjøpte Playstation3, hadde vi kun råd til det, så vi har hatt ingen spill nå siden september. Adrian lasta ned demoen til Fifa10 og har spilt den hver eneste dag siden, så jeg visste jo at han ønska seg det veldig, men egentlig hadde jeg ikke tenkt å gi ham det før til jul eller bursdag (han har bursdag andre juledag). Faktisk har vi ikke tenkt å kjøpe julegaver til hverandre i det hele tatt i år, fordi vi har dårlig nok råd som det er og nok må bruke Mastercardet til å kjøpe julegaver til de vi "må" kjøpe til i familiene og slikt, og det.. well, det er jo faktisk snakk om å ta opp forbrukslån. Det får da være grenser. Men så har han jo fagprøven snart og burde få en gave når han står på den og er ferdig utdannet, og så er det som sagt bursdag andre juledag.

Jaaa..så det var det. Nå lukter det mannfolk her, noe som tyder på at han er igang med morgenstellet, og da drar vi vel straks. Later :)

Pepperkakebaking for ett par-tre år siden. Fire kanskje? Adrian, Marte og meg. Jaja. Snart jul!

Noen ganger altså! "#¤%&/

..ååh! Ikke for å syte meg fordervet, men nå er jeg så vanvittig lei av å ikke få sove når jeg vil det. Alle sier "skynd deg og hvile deg så mye du kan før babyen kommer", men når jeg prøver går det jo ikke! I dag tenkte jeg å være litt fornuftig, så jeg tok med meg Adrian og hoppa til sengs i tolvtiden. Sovna rundt halv ett, og så våkna jeg og tenkte det måtte være morgen da klokka var kvart på to. Så halv tre. Da jeg våkna igjen klokka tre, gav jeg opp og tasset fornærmet i stua. Jeg tenkte å ta oppvasken, men det hadde Adrian gjort allerede. TAKK KJÆRE. Så tenkte jeg å sitte og slappe av litt mens jeg venta på å bli søvnig, men det er to og en halv time siden og jeg føler meg egentlig bare mer og mer våken, jeg. Så jeg sitter og ser på Sonen (hjernedødt) og leser Vi Menn (enda verre).


Huff. Adrian snorker som et sagbruk inne på rommet, det høres faktisk veldig godt over både iTunes og TV'en og gjennom døra, så jeg kvier meg litt til å gå inn der og legge meg. Men jeg er nødt til å sove litt, i morgen skal vi både på hytta til svigerforeldrene mine og hilse på dem og få gjort noe fornuftig her i huset. Nå er det faktisk såpass ryddig og pent at jeg er litt usikker på hva dette "fornuftig" blir, men hvis jeg ligger og sover hele dagen blir det iallfall ingenting, det er helt sikkert. Jeg har en sånn intens trang til å ha det ordentlig. Det er faktisk under en måned til termin, nå, så hvis Nora plutselig skulle bestemme seg for å komme ut og hilse på mammaen sin, kan jeg ikke forestille meg noe mer irriterende enn å måtte begynne å rydde med en gang jeg kommer hjem fra sykehuset. Hadde det vært mulig for meg, ville jeg hatt det kjemperyddig hele tiden. Det går selvfølgelig ikke, da både jeg og Adrian er kjemperotete, men en innsats i ny og ne kommer man langt med.

Nei. Jo. Ja. Så god natt. Håper dere sover alle sammen, det er utrolig hvor desperat man kan føle seg når man er utslitt og bare vil sove, men kroppen ikke henger med. Argh!

Svineinfluensa - vaksine

Så til slutt bestemte jeg meg for å vaksinere meg mot denne influensaen alle snakker om. For det aller første, og for bare å ha det sagt, så synes jeg det er veldig mye idioti og uvitenhet ute og går. Mange uttaler seg på bakgrunn av bruddstykker av informasjon de har plukket opp og halvsannheter VG og Dagbladet har skrevet, og det sier seg selv at når man da presenterer dette som sannheten og ny informasjon, blir folk ikke bare mer skeptiske, men også enda mer forvirret. Idiotisk. Så jeg anbefaler alle som fortsatt undrer seg på dette med vaksinasjon å faktisk lese litt seriøs forskning eller uttalelser fra leger og helsepersonell. En journalist har som jobb å skrive nyheter. En lege har som jobb å redde liv. Tenk litt over det.

Iallfall: jeg bestemte meg til slutt for å ta vaksinen, og nå er det over to uker siden. Jeg er fortsatt i live, babyen i magen har det bra og jeg angrer ikke. Men jeg var veldig redd da jeg skulle inn og stikkes - delvis fordi hodet mitt var så fullpakket med anti-propaganda at jeg ikke greide å tenke klart, delvis fordi det er no way back når man først har tatt den. Jeg tenkte som så at hvis jeg ikke tar den, kan jeg jo alltids ta den senere, men hvis jeg gjør det, er det ikke noe jeg kan ombestemme meg på. Til slutt måtte jeg bare ta ett valg, og selvfølgelig ble det tusen ganger vanskeligere fordi jeg fortsatt har Nora inni magen. Jeg var veldig redd for å skade henne på noe vis, men så tenkte jeg meg litt om og kunne ikke komme på at jeg hadde hørt om noen babyer som har verken dødd i magen eller kommet ut med skader pga vaksinering.



Jeg ler litt når jeg ser på feks Facebook. Noen skriver "åååå, skal jeg vaksinere meg eller ikke?" og får massevis av svar av typen "nei det dør jo folk av influensa hvert år, ikke noen krise dette" og "vaksinen er så dårlig utprøvd, ikke vær noe forsøkskanin!" eller "det er mange som tar vaksinen som dør også!".

La meg ta det litt etter litt:
- Mange dør av "vanlig" influensa hvert år, så det er ikke noe å bekymre seg over.
..feil. Mange dør av influensa hvert år, det er sant det. Det dør rundt tusen mennesker i året av vanlig sesonginfluensa (kilde), men det er i all hovedsak snakk om personer som er svært syke eller svake i utgangspunktet - for eksempel eldre mennesker eller mennesker med nedsatt immunforsvar av andre grunner. Det er anneledes med den nye influensaen: for det første er det overraskende få eldre som dør av den, for det andre er det overraskende og urovekkende mange unge og i utgangspunktet friske mennesker som dør. Eldre ser faktisk ut til å være den gruppen mennesker som klarer seg best, og det er noe nytt. Det er sjelden er skrøpelig dame på 40 kilo og 82 år klarer seg bedre gjennom noe slikt enn en 23-åring i fin form som trener på SATS fire ganger i uka.

- Vaksinen er for dårlig utprøvd.
..feil. Modellvaksinen er utprøvd på 5000 mennesker, som er det normale ved utprøving av nye vaksiner. Funnene er langt fra hemmelig: smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, hodepine, tretthet, feber, ømme muskler og leddsmerter, moderat feber og hovne lymfekjertler. Det er samme typen bivirkninger som følger av de fleste vaksiner, blant annet de vi gir til spedbarn og som de aller fleste av oss har fått som følge av det norske vaksinasjonsprogrammet. Ingen som skriker høyt om det, så let's not bli helt hysteriske.

- Mange har dødd av vaksinen.
..feil. Det finnes ingen tilfeller der vaksinen er dødsårsaken. Det er vel ett par-tre uker siden det ble meldt at i Sverige var to (tror jeg?) mennesker døde av vaksinasjonen. Dette ble raskt avkreftet av myndighetene, som mente at det ikke var grunnlag for å komme med en slik påstand, da det for det første var snakk om pasienter som i utgangspunktet var svært syke (lurer på om det var snakk om nyresvikt iallfall med den ene av dem), og for det andre var det ingenting som knyttet dødsfallene direkte til vaksinen. Altså: når man prioriterer, slik de gjorde i Sverige, å vaksinere de aller sykeste først, er det snakk om veldig, veldig syke mennesker, og ingen kunne si at de ikke ville dødd uansett. Nå er det gått flere uker, og det er fortsatt ingen seriøse medier som har meldt at det er funnet ut at vaksinen var grunnen til at disse menneskene døde. Hvis så hadde vært, hadde vi selvfølgelig fått høre mer om det og myndighetene ville uttalt seg om dette og det ville vært ett stort oppstyr om saken. Det er ikke noe man hadde trengt å undre seg over - hadde det vært fakta, hadde vi visst det.

- På alle andre områder, og både med mat og medisiner, gjelder mottoet "bedre føre var". Da burde vi tenke slik om vaksinen også, og ikke ta den før vi vet at den er trygg.
..feil. Det er slik vi burde tenke med INFLUENSAEN. Bedre føre var - altså vaksinert. Når myndighetene i Norge anbefaler at hele befolkningen tar vaksinen, er det faktisk å være føre var i forhold til influensaen, som vi jo vet er, bokstavelig talt, farlig, og potensielt kan være livsfarlig. Vaksinen er like trygg som andre vaksiner vi tar uten å blunke. Det er ikke noe å lure på.

Jeg klipper og limer litt fra Nettavisen. De har skrevet en fin og opplysende artikkel om idiotiske påstander og slikt angående vaksinen. Anbefaler fornuftige mennesker å lese der før de bestemmer seg - idioter får antagelig bare blod på tann og skriker enda høyere om konspirasjoner og slikt, så de kan egentlig bare droppe det ;)

"Påstand 1:

Jeg risikerer ingenting ved å avstå fra vaksinen

FHI: Dette er ikke riktig. Selv om den nye influensaen hos de fleste gir milde symptomer, er risikoen for å bli syk og dermed også for å få et alvorlig sykdomsforløp høyere enn ved vanlig sesonginfluensa. Det er fordi de aller fleste ikke har noen grad av immunitet mot dette viruset fra før. Svineinfluensaen er også annerledes i det at de som får alvorlige komplikasjoner eller dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år. Omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine, fordi vi ikke på forhånd kan vite hvem som får alvorlig sykdom. Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot den nye influensaen.

Påstand 2:

Svineinfluensavaksinen inneholder kvikksølv

Svar fra FHI: Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er nødvendig for å hindre bakterievekst i glasset etter at det er åpnet. Mengden Tiomersal i Pandemrix er langt lavere enn det som tidligere var vanlig i spedbarnsvaksiner, og også lavere enn det man får i seg gjennom maten til daglig. Med et gjennomsnittlig norsk kosthold får man i seg cirka 4 mikrogram kvikksølv daglig, mens en dose Pandemrix inneholder 2,5 mikrogram kvikksølv. Den kvikksølvforbindelsen som er i vaksinen (etylkvikksølv) skilles også raskere ut av kroppen enn den man får i seg gjennom mat (metylkvikksølv). Tiomersal har vært brukt som konserveringsmiddel i vaksiner siden 1930-tallet. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper med tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører verken autisme, hjerneskade eller annen helseskade.

Påstand 3:

Vaksinen er dyrket fram på kreftceller

Dette er ikke riktig. Pandemivaksinen Pandemrix er fremstilt på en godt utprøvd måte, ved virusdyrking på egg. Det er samme metode som brukes ved fremstilling av den årlige vaksinen mot vanlig sesonginfluensa.

Påstand 4:

Vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger

Svar fra FHI: Det er ikke vist at vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger. Modellvaksinen (prototypen til Pandemrix) ble testet ut på om lag 5000 personer, noe som er en vanlig størrelse på studier ved utprøving av nye vaksiner. Disse studiene viste at vanlige bivirkninger etter pandemivaksinasjon er smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, hodepine, tretthet, feber, ømme muskler og leddsmerter, moderat feber og hovne lymfekjertler. Disse forsvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at slike bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.

Påstand 5:

Hjelpestoffet skvalen i vaksinen er omstridt, også blant medisinske eksperter. Det var mistanke om at skvalen i miltbrannvaksine i sin tid førte til golfkrigssyndromet blant amerikanske soldater.

Svar fra FHI: Denne mistanken er avkreftet, blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Miltbrannvaksinen som ble gitt til soldatene i Golfkrigen inneholdt ikke skvalen, og kan dermed umulig ha forårsaket det såkalte golfkrigssyndromet. Skvalen er en naturlig olje som finnes hos alle planter og dyr. I Pandemrix er den fremstilt fra haileverolje. Det finnes mye data om bruk av skavlen i vaksiner. Blant annet er en annen influensavaksine med skavlen gitt til om lag 45 millioner mennesker uten å ha vist å gi alvorlige bivirkninger.

Påstand 6:

En massevaksinasjon mot svineinfluensa i 1976 førte til at mange fikk nervesykdommen Guillain-Barré (GB) før vaksineprogrammet ble stoppet.

Svar fra FHI: Det er riktig at det ble sett en sammenheng mellom vaksinasjon mot svineinfluensa i USA i 1976 og sykdommen Guillain-Barré syndrom (GBS). I løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjon mot svineinfluensaepidemien i USA i 1976 fant man en liten, men likevel økt risiko for å utvikle GBS. Risikoen var på 1 tilfelle per 100 000 vaksinerte.

Det er en rekke forhold som er forbedret siden 1976, både med hensyn til kvaliteten på vaksineproduksjon, og omfanget av dokumentasjonen av pandemivaksiner. Det er derfor lite sannsynlig at det samme vil skje igjen. Studier av andre influensavaksiner etter 1976, med innhold av andre A (H1N1)-stammer, har enten vist ingen eller en svært liten risiko (cirka 1 tilfelle per 1.000.000 vaksinerte) for å utvikle denne sykdommen. Man skal også være klar over at det å gjennomgå influensa er en klar risikofaktor for å utvikle GBS. Risikoen for utvikling av GBS etter influensasykdom er ca. 4-7 tilfeller per 100.000 personer med influensasykdom, altså 40-70 ganger høyere enn ved de vanlige influensavaksinene.

Påstand 7:

Gravide bør ikke ta svineinfluensavaksine

Svar fra FHI: Helsemyndighetene anbefaler vaksine, også til gravide. Bak denne anbefalingen ligger en grundig vurdering fra fagmiljøene, både i Norge og internasjonalt. Dette er også vurderingen gjort i Verdens helseorganisasjon (WHO) og dens ekspertpanel på vaksinespørsmål. Éndosevaksine som ikke trenger tilsetning av konserveringsmiddelet tiomersal, og som inneholder tilstrekkelige mengde med antigen til å gi en beskyttende effekt, ville bli foretrukket til gravide dersom man hadde hatt tilgang til den. Men det viktigste nå er at gravide blir vaksinert med en godkjent vaksine, inkludert den vi har i Norge. Vaksinen er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter, også til bruk hos gravide. Helsemyndighetene har sjekket muligheten for å få kjøpt andre vaksiner. Men hos produsentene er det kø av inngåtte avtaler, så annen vaksine blir ikke å få tak i før langt ut i 2010".

Så vet dere dét, iallfall. Nå skal det også sies at det spås at svineinfluensaen skal vare minst tre til fem år, så de som ikke vaksinerer seg kommer mest sannsynlig til å få den. Og det er dumt, det.. :)

Some you give away

Så mannen min har nok fått lungebetennelse. Ikke morsomt. Han sliter skikkelig med å puste, han høres ordentlig ut som en KOLS-pasient. Det er faktisk veldig synd på ham. Jeg er iallfall snill jente og henter ting til ham, vasker opp (!) og spør hva han trenger. "OKSYGEN" er stort sett svaret, og det er selvfølgelig dritt siden jeg ikke kan hjelpe ham med akkurat det, men jeg tar det som ett godt tegn at han er i forholdsvis godt humør. En liten oppdatering fra livet i Oppslåttvegen :)


Jeg er iallfall vanvittig glad jeg er både vaksinert og i en risikogruppe slik at jeg slapp å sloss med dem på apoteket om å få medisin. Nå tar jeg den forebyggende medisinen, men har streng beskjed om å begynne på Tamiflu hvis jeg får feber eller føler meg dårlig på noe vis. Det er jo en trygghet. Selv om jeg er redd for å få influensa og bli så dårlig som Adrian er nå - og ikke minst hvordan det vil påvirke babyen i magen - føler jeg meg trygg, både fordi jeg har denne medisinen i bakhånd og fordi de tar det visstnok veldig alvorlig og følger nøye opp dersom det er noe.

Jeg for min del skal gå tilbake til oppvasken, må bare ha meg en liten pause innimellom når jeg blir sliten av å stå :)

So lift your eyes to the sun

Adrian er skikkelig dårlig. Han har feber og er snørrete og tett, tungpustet og hoster og har vondt over alt. Vet liksom ikke helt hva godt jeg skal gjøre for ham, jeg, men jeg synes skikkelig synd på ham. Det ringte på døra tidligere, og han utbrøt forhåpningsfullt "kanskje det er mamma?", og da fikk jeg helt vondt i meg. Man blir tydeligvis aldri for gammel til å savne mammaen sin når man er syk :) Selv brøler jeg gjerne "MAMMAAAA" mens jeg kaster opp eller våkner om natta av at jeg prøver å snu meg og får vondt i bekkenet eller bare har veldig vondt noe sted, så jeg kjenner følelsen og det er langt fra morsomt. Stakkars.

I går var jeg på apoteket og fikk medisiner, både til ham og meg - jeg fikk både forebyggende mot influensa og vanlig influensamedisin jeg skulle ta hvis jeg ble syk - så jeg håper virkelig det hjelper. Det er så vondt å se ham når han har det så dårlig, og det er fælt å ikke kunne gjøre noenting med det. Heldigvis holder Paracet det meste av feberen unna i noen timer i slengen, så han kan sitte i sofaen og spille Fifa 10 (farsdagsgave!) og spise litt og slikt. Jeg har vært på butikken og handla ting jeg vet han liker, men han har ikke engang lyst på sånne ting. Huff.

Det er mulig det er grusomt egoistisk av meg, men jeg har en tanke jeg ikke får kvittet meg med: hvorfor i all verden kunne han ikke vente med å bli syk til han hadde tatt oppvasken? Jeg skjønner jo at man ikke bare kan velge å sette sykdom på pause, men det er utrolig irriterende. Vi har ikke så mye som ett eneste rent glass eller en kopp, vi har bare små tallerkener og ingen kasseroller eller stekepanner. Jeg begynte såvidt i går, men det er fryktelig vondt og tungt å bare stå rett opp og ned å vaske, så det blir liksom ikke noe swung over det - to fat, så må jeg sette meg og hvile litt, og når jeg da skal begynne igjen blir jeg helt motløs, fordi det er jo sikkert tjue igjen. Og tusenvis av kopper og glass og bestikk og slikt. Jeg stod på Bunnpris tidligere og vurderte sterkt å kjøpe engangsfat, glass, kopper og bestikk, men slo det fra meg - ikke fordi jeg har tenkt å vaske opp, men fordi det ikke tar seg ut. Hadde jeg vært noe til kar (dog, det har vi jo konstantert mange ganger tidligere at jeg ikke er) hadde jeg bare tatt mot til meg og fått det unnagjort, men jeg føler liksom at jeg begynner å besvime hele tiden når jeg blir stående sånn, og så låser det seg i bekkenet så resten av dagen er ødelagt.


Bare syt og klaging fra denne kanten idag, altså, men det er lite positivt å melde. Heldigvis har Adrian fri fra jobben i morgen, så han trenger ikke stresse med det riktig enda. Og klokka ni er det House på NRK3 :)