onsdag 11. november 2009

Svineinfluensa - vaksine

Så til slutt bestemte jeg meg for å vaksinere meg mot denne influensaen alle snakker om. For det aller første, og for bare å ha det sagt, så synes jeg det er veldig mye idioti og uvitenhet ute og går. Mange uttaler seg på bakgrunn av bruddstykker av informasjon de har plukket opp og halvsannheter VG og Dagbladet har skrevet, og det sier seg selv at når man da presenterer dette som sannheten og ny informasjon, blir folk ikke bare mer skeptiske, men også enda mer forvirret. Idiotisk. Så jeg anbefaler alle som fortsatt undrer seg på dette med vaksinasjon å faktisk lese litt seriøs forskning eller uttalelser fra leger og helsepersonell. En journalist har som jobb å skrive nyheter. En lege har som jobb å redde liv. Tenk litt over det.

Iallfall: jeg bestemte meg til slutt for å ta vaksinen, og nå er det over to uker siden. Jeg er fortsatt i live, babyen i magen har det bra og jeg angrer ikke. Men jeg var veldig redd da jeg skulle inn og stikkes - delvis fordi hodet mitt var så fullpakket med anti-propaganda at jeg ikke greide å tenke klart, delvis fordi det er no way back når man først har tatt den. Jeg tenkte som så at hvis jeg ikke tar den, kan jeg jo alltids ta den senere, men hvis jeg gjør det, er det ikke noe jeg kan ombestemme meg på. Til slutt måtte jeg bare ta ett valg, og selvfølgelig ble det tusen ganger vanskeligere fordi jeg fortsatt har Nora inni magen. Jeg var veldig redd for å skade henne på noe vis, men så tenkte jeg meg litt om og kunne ikke komme på at jeg hadde hørt om noen babyer som har verken dødd i magen eller kommet ut med skader pga vaksinering.



Jeg ler litt når jeg ser på feks Facebook. Noen skriver "åååå, skal jeg vaksinere meg eller ikke?" og får massevis av svar av typen "nei det dør jo folk av influensa hvert år, ikke noen krise dette" og "vaksinen er så dårlig utprøvd, ikke vær noe forsøkskanin!" eller "det er mange som tar vaksinen som dør også!".

La meg ta det litt etter litt:
- Mange dør av "vanlig" influensa hvert år, så det er ikke noe å bekymre seg over.
..feil. Mange dør av influensa hvert år, det er sant det. Det dør rundt tusen mennesker i året av vanlig sesonginfluensa (kilde), men det er i all hovedsak snakk om personer som er svært syke eller svake i utgangspunktet - for eksempel eldre mennesker eller mennesker med nedsatt immunforsvar av andre grunner. Det er anneledes med den nye influensaen: for det første er det overraskende eldre som dør av den, for det andre er det overraskende og urovekkende mange unge og i utgangspunktet friske mennesker som dør. Eldre ser faktisk ut til å være den gruppen mennesker som klarer seg best, og det er noe nytt. Det er sjelden er skrøpelig dame på 40 kilo og 82 år klarer seg bedre gjennom noe slikt enn en 23-åring i fin form som trener på SATS fire ganger i uka.

- Vaksinen er for dårlig utprøvd.
..feil. Modellvaksinen er utprøvd på 5000 mennesker, som er det normale ved utprøving av nye vaksiner. Funnene er langt fra hemmelig: smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, hodepine, tretthet, feber, ømme muskler og leddsmerter, moderat feber og hovne lymfekjertler. Det er samme typen bivirkninger som følger av de fleste vaksiner, blant annet de vi gir til spedbarn og som de aller fleste av oss har fått som følge av det norske vaksinasjonsprogrammet. Ingen som skriker høyt om det, så let's not bli helt hysteriske.

- Mange har dødd av vaksinen.
..feil. Det finnes ingen tilfeller der vaksinen er dødsårsaken. Det er vel ett par-tre uker siden det ble meldt at i Sverige var to (tror jeg?) mennesker døde av vaksinasjonen. Dette ble raskt avkreftet av myndighetene, som mente at det ikke var grunnlag for å komme med en slik påstand, da det for det første var snakk om pasienter som i utgangspunktet var svært syke (lurer på om det var snakk om nyresvikt iallfall med den ene av dem), og for det andre var det ingenting som knyttet dødsfallene direkte til vaksinen. Altså: når man prioriterer, slik de gjorde i Sverige, å vaksinere de aller sykeste først, er det snakk om veldig, veldig syke mennesker, og ingen kunne si at de ikke ville dødd uansett. Nå er det gått flere uker, og det er fortsatt ingen seriøse medier som har meldt at det er funnet ut at vaksinen var grunnen til at disse menneskene døde. Hvis så hadde vært, hadde vi selvfølgelig fått høre mer om det og myndighetene ville uttalt seg om dette og det ville vært ett stort oppstyr om saken. Det er ikke noe man hadde trengt å undre seg over - hadde det vært fakta, hadde vi visst det.

- På alle andre områder, og både med mat og medisiner, gjelder mottoet "bedre føre var". Da burde vi tenke slik om vaksinen også, og ikke ta den før vi vet at den er trygg.
..feil. Det er slik vi burde tenke med INFLUENSAEN. Bedre føre var - altså vaksinert. Når myndighetene i Norge anbefaler at hele befolkningen tar vaksinen, er det faktisk å være føre var i forhold til influensaen, som vi jo vet er, bokstavelig talt, farlig, og potensielt kan være livsfarlig. Vaksinen er like trygg som andre vaksiner vi tar uten å blunke. Det er ikke noe å lure på.

Jeg klipper og limer litt fra Nettavisen. De har skrevet en fin og opplysende artikkel om idiotiske påstander og slikt angående vaksinen. Anbefaler fornuftige mennesker å lese der før de bestemmer seg - idioter får antagelig bare blod på tann og skriker enda høyere om konspirasjoner og slikt, så de kan egentlig bare droppe det ;)

"Påstand 1:

Jeg risikerer ingenting ved å avstå fra vaksinen

FHI: Dette er ikke riktig. Selv om den nye influensaen hos de fleste gir milde symptomer, er risikoen for å bli syk og dermed også for å få et alvorlig sykdomsforløp høyere enn ved vanlig sesonginfluensa. Det er fordi de aller fleste ikke har noen grad av immunitet mot dette viruset fra før. Svineinfluensaen er også annerledes i det at de som får alvorlige komplikasjoner eller dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år. Omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine, fordi vi ikke på forhånd kan vite hvem som får alvorlig sykdom. Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot den nye influensaen.

Påstand 2:

Svineinfluensavaksinen inneholder kvikksølv

Svar fra FHI: Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er nødvendig for å hindre bakterievekst i glasset etter at det er åpnet. Mengden Tiomersal i Pandemrix er langt lavere enn det som tidligere var vanlig i spedbarnsvaksiner, og også lavere enn det man får i seg gjennom maten til daglig. Med et gjennomsnittlig norsk kosthold får man i seg cirka 4 mikrogram kvikksølv daglig, mens en dose Pandemrix inneholder 2,5 mikrogram kvikksølv. Den kvikksølvforbindelsen som er i vaksinen (etylkvikksølv) skilles også raskere ut av kroppen enn den man får i seg gjennom mat (metylkvikksølv). Tiomersal har vært brukt som konserveringsmiddel i vaksiner siden 1930-tallet. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper med tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører verken autisme, hjerneskade eller annen helseskade.

Påstand 3:

Vaksinen er dyrket fram på kreftceller

Dette er ikke riktig. Pandemivaksinen Pandemrix er fremstilt på en godt utprøvd måte, ved virusdyrking på egg. Det er samme metode som brukes ved fremstilling av den årlige vaksinen mot vanlig sesonginfluensa.

Påstand 4:

Vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger

Svar fra FHI: Det er ikke vist at vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger. Modellvaksinen (prototypen til Pandemrix) ble testet ut på om lag 5000 personer, noe som er en vanlig størrelse på studier ved utprøving av nye vaksiner. Disse studiene viste at vanlige bivirkninger etter pandemivaksinasjon er smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, hodepine, tretthet, feber, ømme muskler og leddsmerter, moderat feber og hovne lymfekjertler. Disse forsvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at slike bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.

Påstand 5:

Hjelpestoffet skvalen i vaksinen er omstridt, også blant medisinske eksperter. Det var mistanke om at skvalen i miltbrannvaksine i sin tid førte til golfkrigssyndromet blant amerikanske soldater.

Svar fra FHI: Denne mistanken er avkreftet, blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Miltbrannvaksinen som ble gitt til soldatene i Golfkrigen inneholdt ikke skvalen, og kan dermed umulig ha forårsaket det såkalte golfkrigssyndromet. Skvalen er en naturlig olje som finnes hos alle planter og dyr. I Pandemrix er den fremstilt fra haileverolje. Det finnes mye data om bruk av skavlen i vaksiner. Blant annet er en annen influensavaksine med skavlen gitt til om lag 45 millioner mennesker uten å ha vist å gi alvorlige bivirkninger.

Påstand 6:

En massevaksinasjon mot svineinfluensa i 1976 førte til at mange fikk nervesykdommen Guillain-Barré (GB) før vaksineprogrammet ble stoppet.

Svar fra FHI: Det er riktig at det ble sett en sammenheng mellom vaksinasjon mot svineinfluensa i USA i 1976 og sykdommen Guillain-Barré syndrom (GBS). I løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjon mot svineinfluensaepidemien i USA i 1976 fant man en liten, men likevel økt risiko for å utvikle GBS. Risikoen var på 1 tilfelle per 100 000 vaksinerte.

Det er en rekke forhold som er forbedret siden 1976, både med hensyn til kvaliteten på vaksineproduksjon, og omfanget av dokumentasjonen av pandemivaksiner. Det er derfor lite sannsynlig at det samme vil skje igjen. Studier av andre influensavaksiner etter 1976, med innhold av andre A (H1N1)-stammer, har enten vist ingen eller en svært liten risiko (cirka 1 tilfelle per 1.000.000 vaksinerte) for å utvikle denne sykdommen. Man skal også være klar over at det å gjennomgå influensa er en klar risikofaktor for å utvikle GBS. Risikoen for utvikling av GBS etter influensasykdom er ca. 4-7 tilfeller per 100.000 personer med influensasykdom, altså 40-70 ganger høyere enn ved de vanlige influensavaksinene.

Påstand 7:

Gravide bør ikke ta svineinfluensavaksine

Svar fra FHI: Helsemyndighetene anbefaler vaksine, også til gravide. Bak denne anbefalingen ligger en grundig vurdering fra fagmiljøene, både i Norge og internasjonalt. Dette er også vurderingen gjort i Verdens helseorganisasjon (WHO) og dens ekspertpanel på vaksinespørsmål. Éndosevaksine som ikke trenger tilsetning av konserveringsmiddelet tiomersal, og som inneholder tilstrekkelige mengde med antigen til å gi en beskyttende effekt, ville bli foretrukket til gravide dersom man hadde hatt tilgang til den. Men det viktigste nå er at gravide blir vaksinert med en godkjent vaksine, inkludert den vi har i Norge. Vaksinen er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter, også til bruk hos gravide. Helsemyndighetene har sjekket muligheten for å få kjøpt andre vaksiner. Men hos produsentene er det kø av inngåtte avtaler, så annen vaksine blir ikke å få tak i før langt ut i 2010".

Så vet dere dét, iallfall. Nå skal det også sies at det spås at svineinfluensaen skal vare minst tre til fem år, så de som ikke vaksinerer seg kommer mest sannsynlig til å få den. Og det er dumt, det.. :)

mandag 9. november 2009

Some you give away

Så mannen min har nok fått lungebetennelse. Ikke morsomt. Han sliter skikkelig med å puste, han høres ordentlig ut som en KOLS-pasient. Det er faktisk veldig synd på ham. Jeg er iallfall snill jente og henter ting til ham, vasker opp (!) og spør hva han trenger. "OKSYGEN" er stort sett svaret, og det er selvfølgelig dritt siden jeg ikke kan hjelpe ham med akkurat det, men jeg tar det som ett godt tegn at han er i forholdsvis godt humør. En liten oppdatering fra livet i Oppslåttvegen :)


Jeg er iallfall vanvittig glad jeg er både vaksinert og i en risikogruppe slik at jeg slapp å sloss med dem på apoteket om å få medisin. Nå tar jeg den forebyggende medisinen, men har streng beskjed om å begynne på Tamiflu hvis jeg får feber eller føler meg dårlig på noe vis. Det er jo en trygghet. Selv om jeg er redd for å få influensa og bli så dårlig som Adrian er nå - og ikke minst hvordan det vil påvirke babyen i magen - føler jeg meg trygg, både fordi jeg har denne medisinen i bakhånd og fordi de tar det visstnok veldig alvorlig og følger nøye opp dersom det er noe.

Jeg for min del skal gå tilbake til oppvasken, må bare ha meg en liten pause innimellom når jeg blir sliten av å stå :)

søndag 8. november 2009

So lift your eyes to the sun

Adrian er skikkelig dårlig. Han har feber og er snørrete og tett, tungpustet og hoster og har vondt over alt. Vet liksom ikke helt hva godt jeg skal gjøre for ham, jeg, men jeg synes skikkelig synd på ham. Det ringte på døra tidligere, og han utbrøt forhåpningsfullt "kanskje det er mamma?", og da fikk jeg helt vondt i meg. Man blir tydeligvis aldri for gammel til å savne mammaen sin når man er syk :) Selv brøler jeg gjerne "MAMMAAAA" mens jeg kaster opp eller våkner om natta av at jeg prøver å snu meg og får vondt i bekkenet eller bare har veldig vondt noe sted, så jeg kjenner følelsen og det er langt fra morsomt. Stakkars.

I går var jeg på apoteket og fikk medisiner, både til ham og meg - jeg fikk både forebyggende mot influensa og vanlig influensamedisin jeg skulle ta hvis jeg ble syk - så jeg håper virkelig det hjelper. Det er så vondt å se ham når han har det så dårlig, og det er fælt å ikke kunne gjøre noenting med det. Heldigvis holder Paracet det meste av feberen unna i noen timer i slengen, så han kan sitte i sofaen og spille Fifa 10 (farsdagsgave!) og spise litt og slikt. Jeg har vært på butikken og handla ting jeg vet han liker, men han har ikke engang lyst på sånne ting. Huff.

Det er mulig det er grusomt egoistisk av meg, men jeg har en tanke jeg ikke får kvittet meg med: hvorfor i all verden kunne han ikke vente med å bli syk til han hadde tatt oppvasken? Jeg skjønner jo at man ikke bare kan velge å sette sykdom på pause, men det er utrolig irriterende. Vi har ikke så mye som ett eneste rent glass eller en kopp, vi har bare små tallerkener og ingen kasseroller eller stekepanner. Jeg begynte såvidt i går, men det er fryktelig vondt og tungt å bare stå rett opp og ned å vaske, så det blir liksom ikke noe swung over det - to fat, så må jeg sette meg og hvile litt, og når jeg da skal begynne igjen blir jeg helt motløs, fordi det er jo sikkert tjue igjen. Og tusenvis av kopper og glass og bestikk og slikt. Jeg stod på Bunnpris tidligere og vurderte sterkt å kjøpe engangsfat, glass, kopper og bestikk, men slo det fra meg - ikke fordi jeg har tenkt å vaske opp, men fordi det ikke tar seg ut. Hadde jeg vært noe til kar (dog, det har vi jo konstantert mange ganger tidligere at jeg ikke er) hadde jeg bare tatt mot til meg og fått det unnagjort, men jeg føler liksom at jeg begynner å besvime hele tiden når jeg blir stående sånn, og så låser det seg i bekkenet så resten av dagen er ødelagt.


Bare syt og klaging fra denne kanten idag, altså, men det er lite positivt å melde. Heldigvis har Adrian fri fra jobben i morgen, så han trenger ikke stresse med det riktig enda. Og klokka ni er det House på NRK3 :)

fredag 6. november 2009

..in these small hours

Adrian ligger og snorker på soverommet, men jeg ble så lei av å ligge og gnu og halvsove at jeg stod opp for en stund siden. God Morgen, Norge surrer i bakgrunnen og vannkokeren er straks ferdig. Tenkte å lage kakao til han står opp. Kanskje han får en bra start på dagen da, og det tror jeg han trenger. Det har vært en lang uke for ham, og lite søvn - noen ganger lurer jeg på om han er angrepet av samme hormonene som meg, for han sover lite og han sover lett og han er langt fra uthvilt når han står opp. Dessuten får han sjelden sove når han legger seg for tiden, selv om han legger seg fordi han er så trøtt. Da hjelper det kanskje med en kopp kakao på morgenkvisten, håper jeg.

I dag var det hyggelig å stå opp. Jeg er ett utpreget B-menneske (finnes det noe slikt som C-mennesker hører jeg nok til i den kategorien), men var oppe lenge før halv åtte likevel, av helt egen fri vilje. Det var nesten mørkt ute fortsatt, så jeg orka ikke skru på lys eller noenting, jeg bare satte meg i sofaen og så ut på at dagen kom snikende. Det er ikke så verst å se på at verden våkner, særlig ikke på sånne dager som idag når det er forholdsvis fint vær. Sola står nok ikke opp riktig enda, men jeg ser den liksom ligger på lur bak det ene fjellet. Det har vært en ganske lang og tankefull morgen allerede, og da jeg gikk ut på verandaen for litt siden måtte jeg bare smile. Det er egentlig vinter her nå, vi har bare ikke fått snø helt enda. Ikke at det haster, altså, det er veldig okei å slippe full vinterdress og sånn bare man skal en snartur ut døra. Det er en deilig dag :)


Nå ring-plinger det i klokka på rommet hører jeg, så i løpet av noen minutter kommer det nok en mann ramlende ut døra mens han prøver å se våken ut. Da skal han få en kos, et kyss og en kopp kakao.

Håper alle har en fin dag. Jeg har store planer om å komme meg både på NAV og lønningskontorene i de to kommunene jeg har jobbet i det siste året og å få støvsugd stuegulvet, men lover ingenting ;)

torsdag 5. november 2009

Keeps getting better

Haha, dagen blir bare bedre og bedre! Den ene dagen jeg ikke engang gidder å se meg i speilet (no kidding, jeg har faktisk ikke sett meg i speilet siden jeg tissa i tolvtiden, og allerede da så jeg ut som et dass) før jeg går ut av huset i joggebuksa til Adrian, en utgått, formløs genser med god plass til magen, en altfor stor boblejakke, håret i en knørv i bakhodet og gårsdagens sminke, møter vi selvfølgelig alle vi kjenner. Sjefen til Adrian - hotelldirektøren - som ikke bare ville si "hei" og gå videre som vanlige folk, men stoppe, hilse, ta i handa, snakke og bli kjent med meg, for eksempel.

For det første er det litt rar oppførsel, spør du meg, å stoppe folk som helt åpenbart er på vei ett sted bare for å hilse og spørre hvor gammel jeg er og hvor jeg er fra og "kjenner du..hva het hun igjen, hun er også fra Fauske skjønner du", for det andre.. ja, jeg så ordentlig dritt ut. Så møtte vi sikkert femten av Adrians kompiser og folk han er på hils med og sånn. Whopdidu. Egentlig er jeg nesten glad jeg ikke så meg i speilet tidligere, for da hadde jeg nok begynt å grine til slutt.


Jaaaja, ingenting å gjøre med det nå. Men jeg merker meg poenget her: selv om jeg langt fra har behov for å se perfect ut på noe vis før jeg går ut, og aldri kommer til å bli en av de jentene som skifter klær for å gå i postkassa, er det kanskje verdt å ta en liten titt i speilet før jeg skal ut neste gang. Iallfall hvis planen er noe annet enn å bare sitte i bilen :)

Og on the bright side: jeg vant akkurat 1000,- på flakslodd!

Sicko

God ettermiddag. Snakker om dritt, i natt våkna jeg fire-fem ganger av hodepine. Av alle ting å våkne av, hadde jeg IKKE vurdert at det kom til å skje engang. Ikke hadde jeg vondt i hodet da jeg la meg, heller, så jeg veit ikke hva som har skjedd. Da vi eeendelig stod opp, følte jeg det som om hodet holdt på å e-k-s-p-l-o-d-e-r-e, og det var ett prosjekt i seg selv å finne motivasjon til å komme meg ut i bilen og kjøre Adrian på jobb, men jeg måtte faktisk, siden vi var tom for Paracet her i huset.

Fikk stoppa innom Rema etter at jeg hadde kjørt mannnen på jobb, kjøpt Panodil Zapp og noe å drikke. Hjalp ikke nevneverdig, så da jeg kom hjem, kollapset jeg i senga, og der har jeg stort sett oppholdt meg hele dagen. Ikke har jeg fått sove heller, bare ligget der. Hadde jeg ikke vært gravid ville jeg tatt migrenemedisin, men den gang ei. Jaja.


Nå føles det iallfall litt bedre, men jeg har fått en bekymring ekstra: hva skjer når babyen kommer? Hvis jeg er skikkelig dårlig og helst bare vil dø (okei, sove eller slappe av hele dagen), hva i all verden gjør jeg når jeg faktisk må opp tidlig, må amme og trille tur og stelle og leke med en unge som muligens bare hyler? Høres ikke spesielt koselig ut med for eksempel førti i feber og dårlig form. Skremmende tanke. Lurer på om Adrian kan ta ut "sykt-barn-dager" når det er jeg som er syk? Haha. Tror det muligens er i sånne tilfeller vi skal være kjempeglade vi har familie såpass nært :)

Well. Nå skal jeg skrive handleliste - vi driver med sånn en ukes handling i slengen for tiden, ser dere - og hente mannen på jobb straks. Så tenker jeg det blir en liten middagshvil før vi rydder og ordner litt her hjemme. I kveld er det Hellstrøm, som Adrian jo naturlig nok er veldig opptatt av da han er en sånn kokke-mann, og avslapping. Hvis jeg er snill jente får jeg kanskje til og med en is :D



Dagens sang: Backstreet Boys! Long time, no see, men denne er litt kul faktisk. Eller.. kul og kul, fru Blom. Catchy :)

onsdag 4. november 2009

Little late

Nå står jeg på farten, ville bare innom og si hei :) Først skal jeg kjøre Adrian, så skal jeg spise lunch med Hannah og så skal jeg på en samtale med en jordmor på fødeavdelingen på Stokmarknes. Det ser ut til å bli en laaaang dag, for Adrian er ikke hjemme før i nitiden i kveld, og da skal han hentes på Stokmarknes, så jeg vet ikke helt enda om jeg orker å kjøre tilbake til Sortland først eller om jeg kanskje bare blir igjen i mellomtiden. Time will show.

Planen min om å legge Adrian tidlig i går, gikk ordentlig i dass. Bare sånn forresten. Han var ikke noe trøtt, mente han på, så da jeg nærmest tvang ham til sengs i totiden ble vi bare liggende og prate. Halv fire var vi oppe i stua siste gang, og stakkar Adrian måtte opp igjen idag halv åtte. Og får ikke sovet noenting idag. Haha, i natt blir det nok garantert tidlig kveld. Nå løper jeg! Later :)


Edit: dette var jeg på vei til å poste i går formiddag, men vips stod Adrian på døra og jeg måtte bare løpe.

tirsdag 3. november 2009

Neeeh..

I dag fikk Adrian lønn, så jeg har vært på shopping. Endte med noe så kjedelig som nye vindusviskere og brystvortekrem. Dama på apoteket lurte på hva jeg var på utkikk etter, og jeg svarte at jeg egentlig ikke så etter noenting, bare kikka. Javel, sa hun, har du ditt og har du datt og sånn og sånn du bare ha! Eh. Okei. Så jeg gikk ut derfra med "verdens beste krem for vonde brystvorter, tørre lepper eller egentlig hva som helst, bruk den hvor du vil!". Joda. Fint det.

Egentlig skulle jeg kjøpe en skolebok, men de hadde den ikke og ville ikke bestille, så skulle jeg kjøpe knøttsmå strømpebukser til Nora, men de kosta 149,- og sånn, så det orka jeg heller ikke. Man blir jo blakk bare av å tenke på handling når det er sånn det skal være. Herregud, jeg bruker ikke 150 kroner på strømpis til meg selv engang. Jaaaja, jeg fikk meg iallfall en rundtur rundt i butikkene, da. Dagens workout, haha ;)


Nå venter jeg egentlig bare på at Adrian skal komme fra jobb, han er ferdig i nitiden tror jeg. Så er det Grey's og så skal vi legge ham. Han må tidlig opp, han begynner åtte i morgen. Fisj. Jeg tviler på at jeg orker å legge meg sammen med ham, for jeg våkna nettopp på sofaen og hadde visst sovet. Det var ikke meningen engang, jeg har gjort ett poeng ut av å ikke sove på sofaen fordi jeg får så vondt i hodet av det, men what do you know? Plutselig våkna jeg der likevel - sittende. Tror jeg sovna i reklamen like før klokka seks, og husker egentlig innerst inne at jeg våkna, så på klokka og tenkte "her skal jeg iallfall ikke sove, nå står jeg opp", men plutselig var Cæsar over og jeg hadde ikke fått med meg noenting. Selvdisiplin, vet dere..

:)

mandag 2. november 2009

Come what may

Dagene går fortere enn planlagt. Helgen fløy på en-to-tre, og vips var det mandag og en ny uke. Adrian hadde fri idag, så vi har kost oss masse og fått unnagjort noen fornuftige ting. Og sovet. Herregud, som jeg sover for tiden. I dag sov jeg til ett, og for en eneste gangs skyld var Adrian oppe tidligere enn meg. Da klokka ble halv tre annonserte jeg at det var tid for middagshvil, og så sov vi til halv seks. Lurer på om det bare er at vi er liksom i innspurten nå med graviditeten (nå er det faktisk under seks uker til termin!) eller om det er noe galt med meg. Føler meg egentlig ikke helt i slaget, men det er det kanskje ikke meningen at man skal gjøre heller når det begynner å nærme seg? Ikke veit jeg, men egentlig er det ikke så nøye. Så lenge jeg er i godt humør og stort sett greier det meste selv, klager jeg ikke.

En stund var jeg utrolig negativ og følte meg både sliten og rastløs på en gang, samtidig som det føltes som en evighet til termin og jeg merket at formen og kanskje særlig bekkenløsningen ble verre nærmest dag for dag. Da føltes det litt motløst. Men nå går tiden rimelig kjapt, og jeg nyter å være gravid på tross av moderate plager. Det er, nesten uansett hvor mange barn man får, svært få ganger i løpet av livet man får oppleve å ha ett sprellende, lite menneske inni magen, og jeg føler meg veldig heldig. Så får jeg heller sove når jeg trenger det og be om hjelp til alt fra å komme meg opp av sengen til å bære tunge ting. Det er ett mirakel på gang inni magen her, og det slo meg bare plutselig her en dag hvor kort tid det faktisk er snakk om man får gå gravid i løpet av ett helt liv. Så jeg endret holdning og har det mye bedre, selv om det såklart er tungt innimellom. Dessuten er det beste for babyen selvfølgelig en glad mamma :)


Og så skal det nevnes at jeg har en utrolig støttende og positiv mann! Får liksom ikke skrytt nok av Adrian, jeg. Tenk, han får meg til å le hver eneste dag, utallige ganger om dagen. Han ikke bare gjør snille ting fordi det er snilt å gjøre, han faktisk bruker masse tid og energi på å gå rundt og pønske på ting han kan gjøre for å få meg ekstra glad, og når jeg ler sier han "jeg elsker å gjøre deg så lykkelig". Han tar seg av alt fra penge-tjeningen nå som jeg ikke jobber lenger, handling, matlaging, klesvask og husvask og søppeltømming, og ber meg bare gjøre det jeg gidder eller orker. Hvis jeg har vært ute av huset og gjort én ting i løpet av en dag, skryter han hemningsløst av det i stedet for å sutre over alt jeg ikke har gjort. Han blir stolt og glad når jeg har det fint og blir aldri sint uansett hva jeg gjør. Han orker kjempemange ting, rett og slett. Og så er han bestandig blid, og han liker å holde rundt meg og ha meg i armkroken. Snille, gode mann, han er den tøffeste og flinkeste jeg vet om i verden <3

søndag 1. november 2009

Work so we can work to work it out



Nok en feelgood-sang på tampen av denne lange, slitsomme dagen. Adrian vasker opp mens jeg maler. Jeg føler meg så flink når jeg gjør noe sånt. Tror kanskje jeg skal begynne på skolen og bli snekker eller noe, det ligger en helt egen type tilfredsstillelse i det å gjøre ett ærlig dagsverk og se resultatene av det man har gjort umiddelbart. I jobben min på gamlehjem og i hjemmetjenesten ser man mer resultater over tid (eller gjerne ikke i det hele tatt, men da er man iallfall klar over at det alltid kunne vært verre), og det er selvfølgelig flott - ellers hadde jeg aldri orket - men.. ja, det er noe spesielt å få resultater så umiddelbart. Å kunne sette seg på rævva og smile og klappe seg selv på skulderen mens man beskuer verket. Jadda. Skal ikke bli FOR poetisk her midt i natta, men jeg tror jeg skal bli snekker eller maler eller noe sånt. Kanskje.



I know that we can be so amazing
and being in you life is gonna change me

(..)

Oooooh, and you know it will all turn out
and you'll make me work so we can work to work it ooo-out

*nynne*