Ashes of dreams you let die

Bloggen flytter

2011-12-14T20:37:00.003+01:00

Jeg har enormt mye problemer med blogspot for tiden. Jeg har vært mer enn tålmodig, men nå har jeg bestemt meg for å flytte. Problemene vil liksom ingen ende ta, siste nytt er at jeg ikke får lov å publisere innlegg større enn 1MB. Det sier seg selv at jeg ikke kan forholde meg til det, siden jeg har så vakre barn jeg så gjerne vil vise frem. Ikke får jeg ordnet sånn at jeg har mer enn tre innlegg på førstesiden heller. Også det er ubrukelig, jeg ønsker å ha rundt 50-60. Så, hvor glad jeg enn er i blogspot etter å ha vært her i mange år, gir jeg opp og beveger meg videre mot det jeg håper er en litt mer seriøs plattform.

I'll let you know når jeg er på plass igjen. Beklager kaoset i mellomtiden.

Ptroo litt her, eh, Rudolf

2011-12-13T05:51:00.000+01:00

Phew! Jeg liker å være litt opptatt. Da skjer det iallfall noe. Jeg er ikke så himla glad i å gå hjemme og dikkedikke hele dagen. Men noen dager blir det litt mye, selv for meg. Idag er en sånn dag der alt bare har gått i ett.

Da vi stod opp, var det tre kvarter til vi måtte sette snuta mot Bodø for å rekke timen til manuellterapeuten. Å få stelt og kledd på alle sammen og komme oss av gårde i rett tid.. det er faktisk en accomplishment.. :) Vi rakk det med god margin, og alt var bare velstand. Vi hadde fått beskjed av helsesøster å ta med Edvard fordi hun mente han var litt stiv i kroppen, men jeg tror bare han ikke likte henne :P Han var iallfall perfekt. Mye bedre enn sin bror, og kjempeflink. Kan alt han skal kunne, ingen låsninger, ingen feilstillinger, ingenting feil med strekkmønsteret hans eller måten han beveger seg. Alt vel. Guttungen er perfekt <3

Full fres hjem igjen, mamma hadde henta Nora i barnehagen i tilfelle vi ikke skulle rekke det, så akkurat da vi parkerte utenfor hjemme, ringte hun. Ville vi være med ut og spise? Selvfølgelig! Så Adrian løp inn, blanda flasker til dem og kom ut igjen i samme farta. Vi måtte rekke Posten før det stengte, det var pakke til Noraen, så jeg slapp ham av og kjørte litt rundt mens jeg ventet på ham. Siden vi har hatt fødselsdag og jeg har vært med på to hemmeligvenn-runder nå, har jeg vært på Posten nesten hver dag siden slutten av november, og man merker godt at folk girer opp. Nå er det alltid kø. Alltid, alltid.

Vi fikk iallfall tak i pakken hennes før vi dro for å møte mamma, Nora og lilleAdrian på Orion. Vi koste oss der et par timer, før vi dro hjem til oss for å drikke kaffe, bytte bleier og roe ned litt før sengetid. Da mamma og lilleAdrian dro, gikk det kanskje fem minutter før pappaen til Adrian stod på døra, og han ble her akkurat lenge nok til å legge Nora. Og vips, da han dro var det jo kveld, og hele dagen gått. Bare å la babyene hvile seg litt og ta seg selv litt inn etter noen hektiske timer før resten av kvelden, som alle andre kvelder, gikk med til å leke og kose med småtassene og forsøke å få dem til å legge seg.. Sistemann tok kveld ved tretiden, og nå er Edvard oppe igjen, hører jeg.. han ligger og skravler ordentlig der inne. Tenker han er sulten, han har sovet siden elleve.. :)

Pikk

2011-12-12T05:55:00.001+01:00

Jeg fikk så god hjelp av Noraen da jeg skulle pakke inn gaver før i dag. Hun teipet, hihi. Det gikk en hel rull teip på tre-fire gaver, men hun syntes selv hun var utrolig flink, så det var bare gøy. Tenk, hun står ikke stille i tre sekunder så jeg får ta bilde av henne. Hun er som en liten mark, snurrer og vrir på seg og bruker definitivt hele seg, uansett hva hun gjør. Spør du meg, betyr dette at jeg trenger ny telefon.. men det er like før jul, så det blir ikke. Men det er drømmen. En kul telefon med BRA kamera. Sånn at jeg kan ta fine bilder av ungene uten å måtte avbryte det vi driver med for å hente kameraet.

Klokka er seks. Jeg har full dag imorgen, mye å gjøre og vi skal med begge guttene til manuellterapeuten i Bodø. Fml.

Published with Blogger-droid v1.7.4

I can't rest

2011-12-12T04:50:00.001+01:00

Shoppoman

2011-12-11T05:45:00.001+01:00

Nora har vært med på shopping idag.

"Så sånn der, Marte..ja..så sånn der, tate Marte..Ja..mamma, tate Marte kjøp namnam! Tate Marte, sånn..neie! Den!! Ja, tate Marte.."

Nå tror hun at hun bestemmer alt :)

Published with Blogger-droid v1.7.4

I'll drink to that

2011-12-11T02:56:00.000+01:00

Dag 01 – Presentere meg selv
Dag 02 – Min første kjærlighet
Dag 03 – Mine foreldre
Dag 04 – Hva slags mat tilbyr jeg?
Dag 05 – Hva er kjærlighet?
Dag 06 – Om det har vært min siste dag
Dag 07 – Venner
Dag 08 – Favoritsaker
Dag 09 – Min tro eller livsfilosofi
Dag 10 – Bloggfavoritter
Dag 11 – Mine søsken
Dag 12 – 10 saker du ikke vet om meg
Dag 13 – En vanlig dag hjemme hos meg
Dag 14 – Det her er mitt favorittband
Dag 15 – Mine drømmer
Dag 16 – Første kysset
Dag 17 – Barndomsminne
Dag 18 – Ett pinlig øyeblikk
Dag 19 – Detta angrer jeg
Dag 20 – Mine forbilder
Dag 21 – Mine dårlige sider
Dag 22 – Det her blir jeg opprørt av
Dag 23 – Mitt hjem
Dag 24 – Det her får meg til å gråte
Dag 25 – Det her er jeg bra på
Dag 26 – Mine redsler
Dag 27 – Min favorittplass
Dag 28 – Saker jeg savner
Dag 29 – Det her skal jeg bli når jeg blir stor
Dag 30 – 10 dødssynder

Åååh, det er så vanskelig. Det er så personlig å snakke om Gud.

Jeg er ikke vokst opp med noe barnetro, sånn som mange andre er. Familien min er typiske på den måten: vi har alltid vært i kirka til jul, dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser, slike ting. Aldri ellers. Foreldrene mine har lært meg, som seg hør og bør, om kristendommen. Om islam. Om hinduismen og buddhismen og om ateismen. Jeg har aldri blitt fortalt at "det er på den eller den måten", men "noen tror det er sånn og sånn". Pappa pleide å be aftenbønn med meg vet jeg, men det var en veldig universal aftenbønn. Bare et ønske om at alle vi kjenner og bryr oss om skulle ha det bra og være friske. Ikke så mye Gud i himmelen og veldig lite fordømmelse og Helvete for de som ikke oppfører seg.

Min gudstro har alltid begrenset seg til den gode Gud. Den milde, faderlige, snille mannen som peker deg i riktig retning. Som hjelper, ikke ved mirakler og magi, men ved å hjelpe med å se ting fra den lyse siden, å se løsninger, å ikke kjenne så mye på håpløsheten. Jeg tenker veldig lite på Jesus, som jo er en sentral del av kristendommen slik den står typisk for folk flest med DNK i spissen, jeg tror ikke på helgner eller overnaturlige ting overhodet, jeg driter i Helvete - men ønsker gjerne å tro at det fins en himmel - og fins ikke redd for Dommens Dag og slikt. Det er mange trusler om død og forlis i kristendommen, men de akter jeg ikke å forholde meg til. Den Guden jeg kjenner, er ikke sånn sur og streng. Han sier det er i orden, trøster, passer på, hjelper og.. ja, got your back :)

Jeg var fryktelig sint på Gud etter at han tok pappa. Det kompliserte veldig. Jeg hadde nok sluttet å tro på Gud hvis det ikke hadde vært for at jeg visste at pappa trodde veldig. Etter at det skjedde, fikk jeg et behov for å finne ut av ting og ha et avklart forhold til dette med religion, og brukte mye tid på det. Etter det ble det veldig personlig. Jeg kan ikke forklare hjel mitt forhold til andre mennesker, og på samme måten blir det vanskelig å forklare mitt forhold til Gud. Men jeg er veldig trygg på hvor jeg står og hvor jeg har ham.

Religion är som en kuk. Det är okej att ha en och det är okej att vara stolt över den, men snälla, dra inte fram den ute bland folk och börja vifta omkring med den. Och SNÄLLA försök inte trycka ner den i halsen på folk utan att fråga först!